Må ha mer kunnskap om når branner kan true større deler av bebyggelsen: 18 millioner til forskning på klima og storbranner

Må ha mer kunnskap om når branner kan true større deler av bebyggelsen: 18 millioner til forskning på klima og storbranner

Hva var det egentlig som skjedde når blant annet Lærdal brant midt på vinteren? Vi trenger mer kunnskap om hva tørt klima vil ha og si for hvor brennbart både bebyggelse og terrenget blir. Norges forskningsråd har derfor bevilget 8,5 millioner kroner til et tverrfaglig forskningsprosjekt som både skal se på hva som skjer med vegetasjon og bebyggelse når lav luftfuktighet gjør at det tørker ut. Samlet prosjektramme er 18 millioner kroner. Målsetningen er å komme frem til en indeks som viser perioder man må være ekstra varsom med å bruke bar ild både innendørs og utendørs. Indeksen vil også gi brannvesenet et hjelpemiddel til å planlegge beredskapen sin i tidsperioder hvor branner vil kunne spre seg raskere enn normalt.

Tekst: Synnøve Haram

- I forkant av Lærdalsbrannen reagerte jeg på at teen min ble veldig fort kald. Jeg begynte å gjøre undersøkelser i huset, og målte blant annet luftfuktigheten. Det viste seg at det var ekstremt tørt inne i huset. Etter hvert sprakk også parketten opp, sier Torgrim Log som er professor i brannsikkerhet ved Høgskolen på Vestlandet.

Lav luftfuktighet tørker ut både bygninger og terreng. Det var flere uker siden det hadde regnet. Og så kom de store brannene i Lærdal, på Frøya og Flatanger.

- Da begynte jeg å tenke på sammenhengen mellom tørt terreng og brannfare. Og kom etter hvert i kontakt med Vigdis Vandvik som er professor i biologi ved Universitetet i Stavanger og Liv Guri Velle som er forsker ved Møreforskning.

Sammen begynte de å se på hvor brennbart terrenget er når det stort sett består av tørt og dødt buskas og kratt som vil overta for frisk og mindre brennbar kystlynghei når terrenget ikke vedlikeholdes med lyngsviing og beiting. Og de målte også hvor fort død kystlyng tørker når den ikke er beskyttet med snø. Dermed kunne de beregne hvor brennbar denne type biomasse er, og hva det vil kunne ha å si for brannfaren.

- Vi fant at dette antenner svært fort, og at brannen vil spre seg raskt. Med så høye temperaturer som en stor brann avgir, så spiller det ingen rolle om det er 20 plussgrader eller 20 minusgrader ute. Når det er tørt brenner det svært godt uansett. Denne type informasjon er svært viktig både for å forebygge terrengbranner og for å dimensjoner beredskapen i perioder hvor faren for terrengbranner er stor. Om det fantes en indeks som kunne gi befolkningen informasjon om at nå er været svært tørt, så nå må man ikke bruke ild utendørs og være svært forsiktig med bar ild også innendørs. Om det tar fyr i et hus når det er svært tørt i bygningene, og det samtidig er sterk vind, så skal det ikke mye til før vi har situasjoner som den vi så i Lærdal hvor brannen kommer ut av kontroll. Det må vi unngå, sier Torgrim Log.

- Slike situasjoner skyldes ekstremvær i form av vintertørke som gjør at vegetasjonen dør, og brannfaren øker. Det er samspillet mellom arealbruksendringer og klimaendringer som blir så eksplosivt, sier Vigdis Vandvik.

Derfor har Norges forskningsråd bevilget 8,5 millioner kroner til et forskningsprosjekt hvor nettopp kombinasjonen av tørt vær, tørr og død vegetasjon og sannsynligheten for brann er tema.

- Dette prosjektet skal samle ulike forskere og fagområder, så som botanikk, beredskapsledelse, datateknologi og brannsikkerhet. Vi skal se på alle aspekter ved problemstillingen. Både terrengbranner og bygningsbranner sprer seg uhyre raskt i tørt vær når det er sterk vind. Da holder det ikke med en utrykningstid på 10 minutter fra brannvesenet. Spesielt alvorlig vil situasjonen kunne bli for eldre mennesker som ikke selv raskt vil kunne evakuere ut av en bygning. Dette må vi tenke igjennom, og finne løsninger på før det brenner sier Torgrim Log.

Kilde: Brannfaglig Fellesorganisasjon